Uttrykket Black Swan er ment å illustrere det vi mener er så usannsynlig at vi ikke vil ta stilling til det. Uttrykket har fått sin opprinnelse fra tiden hvor man var overbevist om at alle svaner var hvite. Dette var lenge en etablert sannhet inntil noen kom over en gruppe sorte svaner i Australia. Oppdagelsen skulle rokke ved både alminnelig- og vitenskapelig oppfatning.
I går ble den børsnoterte indeksleverandøren MSCI truffet av nettopp en slik sort svane. USAs største aksjefondsforvalter, Vanguard, offentliggjorde uten varsel at selskapet ville droppe MSCI som sin benchmark-leverandør. Årsaken var angivelige de høye lisensprisen som MSCI krever for bruken av deres indekser.
Vanguard har $537 milliarder til forvaltning og bortfallet av deres inntekter traff MSCI-aksjen med et brak. Situasjonen ble ikke bedre da det samtidig ble kjent at MSCI hadde mottatt varsel om sanksjoner fra det amerikanske kredittilsynet, SEC.
MSCI-aksjen var på det verste ned 31% i går. Til sammenligning falt aksjemarkedet 25% under «Krakket» i 1987.
Hvor uventet dette var settes i perspektiv når man observererer at gårsdagens kursfall var hele 17 ganger større enn forventet daglig kursbevegelse utledet av prisen på selskapets opsjoner. Forventningene i opsjonsprisingen sammenfalt forøvrig med de historiske daglige svingningene aksjen hadde hatt over de siste 2 år. Denne tilsa bevegelser på rundt 1.8% per dag. Den siste tiden har imidlertid svingningene vært mindre.
Det er nettopp muligheten for slike «utenkelige» kursfall som gir de som fokuserer på absolutt-forvaltning våkenetter. Mye av tiden går med til å vurdere potensielle farer og tenke på hvordan man kan beskytte porteføljen mot negative faktorer vi enda ikke har erfart.
Gårsdagens kursfall er svært uheldig idet den kommer i en tid hvor aksjemarkedet har et sterkt behov for å gjenreise seg etter mange år med sviktende tillit. Det for være som det er; kursfallet i MSCI er uansett en nyttig påminnelse om nytten ved å være forberedt på farer man ikke ser.
Jeg kjenner både Nassim og bøkene hans. Ble for første gang presentert for ham i 1985 da han arbeidet hos BNP Paris og besøkte Oslo på vegne av banken.
Likte betegnelsen din «egengenerert blindhet» til tross for at jeg er noe usikker på om «egengenerert» fordrer et visst engasjement som jeg ikke er sikker på at (alltid) er tilstede.
Det kan som du sier være at MSCI var nærsynt, selvom jeg velger å tro at deres opplevde monopolsituasjon heller gjorde dem arrogante. På nittitallet skjedde lignende med Reuters avdeling for valutahandelsterminaler. Flere av de største bankene ble lei av holdningen og prisene deres og gikk sammen og startet Electronic Broking Services (EBS). På kort tid tok EBS over valutahandelen i nær alle valutapar med unntak av britiske pund, samt svenske og norske kroner.
/Peter
The Black Swan er tittel på boken til Nassim Taleb hvor han går nærmere inn på den moderne versjonen av fenomenet. Det du omtaler som «å illustrere det vi mener er så usannsynlig at vi ikke vil ta stilling til det» kan også omtales som egengenerert blindhet.
Kan det f.eks være at MSCI i sin nærsynthet (evt grådighet) ikke oppdaget at tjenesten deres var overpriset? I så tilfelle kan det være mulig at en mer realistisk vurdering og prissetting av egen tjeneste opp mot konkurentene kunne gjort forhindret at de mistet kontrakten. Det er som du skriver generelt sett ikke mulig å gardere seg mot alt, men en god situasjonforståelse fulgt opp av markedstilpasning kan forhindre noen svaner.